Forklart: LEL vs. UEL hva er forskjellen?

Alle som hadde beredskapskurs ved sin bedrift har hørt dette hundre ganger; for å skape brann eller eksplosjon, trengs 3 komponenter samtidig: et brennbart stoff (gass, damp eller støv), oksygen og antennelse.

Et drivstoff (dvs. brennbar gass) og oksygen (O2) må være tilstede i bestemte forhold, sammen med en tennkilde, for eksempel en gnist eller flamme. Det nødvendige drivstoff- og oksygenforholdet varierer med hver brennbar gass eller damp. Det er der LEL (nedre eksplosivt nivå) og UEL (øvre eksplosivt nivå) kommer inn i ligningen.

LEL vs. UEL

Den minste nødvendige mengden av en bestemt brennbar gass eller damp som er nødvendig for å støtte dens forbrenning i luft, er definert som den nedre eksplosive grensen (LEL) for den spesifikke gassen. Under dette nivået er blandingen av gass og oksygen for "tyn" til å brenne. Den maksimale mengden gass eller damp som vil brenne i luften er øvre eksplosjonsgrense (UEL). Over dette nivået er blandingen for "rik" til å brenne. Omfanget mellom LEL og UEL er kjent som det brennbare området for den gassen eller dampen.

kilde: wermac.org

LEL og UEL per type gass

LEL og UEL for brennbare gasser varierer fra type til type. Verdiene vist i tabellen nedenfor representerer forholdene de ble bestemt under (romtemperatur og atmosfærisk trykk ved bruk av et 2-tommers rør med gnistenning). Brennbarhetsområdet for de fleste materialer utvides etter hvert som temperatur, trykk og beholderdiameter øker. Alle konsentrasjoner i volumprosent.